Problemløsende atferd i arbeid med barn og unge
problemløsende atferd handler om hvordan mennesker møter utfordringer, tolker situasjoner og finner veier videre. I arbeid med barn og unge er denne måten å tenke på avgjørende. Den avgjør om voksne reagerer med straff og frustrasjon, eller med nysgjerrighet, struktur og støtte. Når voksne utvikler en mer bevisst, problemløsende atferd, skapes tryggere læringsmiljø, færre konflikter og bedre muligheter for utvikling både for barna og de voksne.
Barn og unge som viser problematferd, gjør det sjelden for å være vanskelige. Ofte mangler de ferdigheter innen språk, selvregulering, impulskontroll eller sosial forståelse. En problemløsende tilnærming hjelper voksne til å se bakenfor atferden, lete etter årsaker og samarbeide med barnet om løsninger som faktisk virker i hverdagen.
Hva menes med problemløsende atferd?
Problemløsende atferd kan forstås som en systematisk måte å møte utfordringer på. I stedet for å reagere spontant og emosjonelt, stopper den voksne opp, analyserer situasjonen og handler med et tydelig mål. I møte med barn og unge innebærer dette særlig tre ting:
1. Forstå situasjonen før en handler
Voksne forsøker å finne ut: Hva skjedde før utbruddet? Hvem var til stede? Hva ble sagt? Var barnet slitent, utrygt eller overveldet? Små observasjoner kan gi viktig informasjon om hva som faktisk utløser atferden.
2. Se bak atferden
I stedet for å beskrive et barn som aggressivt eller umulig, spør den problemløsende voksne: Hvilke behov, følelser eller mangler på ferdigheter ligger under? Mangler barnet strategier for å håndtere avvisning, venting eller krav? Denne måten å tenke på flytter fokus fra skyld til forståelse og utvikling.
3. Samarbeide om konkrete løsninger
Problemløsende arbeid handler ikke bare om teori, men om praktisk endring. Den voksne prøver ut tiltak, evaluerer og justerer. Det kan være nye rutiner, tydeligere rammer, visuelle planer eller trening i sosiale ferdigheter. Løsningen skal være konkret nok til at både barnet og de voksne forstår hva som skal gjøres annerledes neste gang.
Når denne måten å arbeide på blir en vane, vris oppmerksomheten bort fra selve problemet og over til læring, mestring og relasjoner.
Hvordan problemløsende atferd styrker sosial kompetanse
Barn og unge utvikler sosial kompetanse gjennom erfaringer. De øver på å dele, vente på tur, tåle avslag og løse konflikter. Noen trenger ekstra støtte, særlig hvis de har med seg vanskelige erfaringer, lærevansker eller store følelsesutfordringer. En problemløsende tilnærming hos de voksne kan da fungere som en ramme som gjør læring mulig.
En slik tilnærming kan beskrives gjennom noen sentrale prinsipper:
1. Tidlig oppdagelse av signaler
Barn viser ofte små tegn før atferden eksploderer: uro, avstandstaking, høyt stemmeleie eller plutselige kommentarer. Voksne som arbeider problemløsende, lærer seg å gjenkjenne disse signalene. De kan da gripe inn tidlig med støtte, pauser eller tydeligere struktur, i stedet for å vente til konflikten er fullt utviklet.
2. Struktur som gir trygghet
Mange barn som strever, har behov for mer forutsigbarhet enn andre. Klare beskjeder, visuelle planer, faste rutiner og oversiktlige overganger mellom aktiviteter reduserer stress. Når barnet vet hva som skal skje, og hva som forventes, blir det lettere å holde roen. Struktur blir da et tiltak, ikke en kontrollstrategi.
3. Trening i konkrete ferdigheter
Sosial kompetanse handler ikke bare om å oppføre seg fint, men om ferdigheter som kan trenes: å be om hjelp, si ifra på en rolig måte, løse konflikter gjennom ord i stedet for slag eller rop. Voksne som arbeider problemløsende, tenker: Hvilken ferdighet mangler barnet i denne situasjonen? Hvordan kan vi øve på akkurat denne ferdigheten, steg for steg?
4. Mestring i fokus, ikke bare feilsøking
Barn som ofte får negativ oppmerksomhet, utvikler lett en selvforståelse som han som alltid er i trøbbel eller hun som aldri får det til. Problemløsende voksne legger vekt på å fange opp små framskritt, gi konkret ros og skape situasjoner der barnet kan lykkes. Den positive opplevelsen blir en viktig drivkraft for videre endring.
På denne måten blir problemløsende arbeid ikke bare et sett med teknikker, men en holdning som bygger sosial læring og øker barnets mulighet til å mestre hverdagen.
Fra reaksjon til refleksjon i møte med problematferd
I hektiske miljøer som skole, barnehage og SFO er det lett å havne i en ond sirkel. Et barn utagerer, den voksne reagerer med kjeft eller straff, barnet blir enda mer frustrert og mønsteret forsterker seg. En problemløsende tilnærming bryter denne sirkelen ved å flytte tyngdepunktet fra raske reaksjoner til gjennomtenkt refleksjon.
En slik endring forutsetter ofte tre typer kompetanseutvikling hos de voksne:
1. Faglig forståelse av problematferd
Kunnskap om hvordan problematferd oppstår og utvikler seg, gjør det lettere å tolke situasjoner realistisk. Voksne som kjenner til læringspsykologi, tilknytningsteori og ulike pedagogiske perspektiver, vil ha flere forklaringsmodeller og dermed flere handlingsalternativer.
2. Verktøy for analyse og tiltak
Systematiske metoder, som å kartlegge utløsende faktorer, beskrive atferd konkret og evaluere tiltak, gjør arbeidet mer målrettet. I stedet for å prøve alt på én gang, kan teamet velge ut noen få tiltak, teste dem over tid og vurdere hva som faktisk virker.
3. Refleksjon i fellesskap
Voksne som står alene med krevende situasjoner, sliter fort ut seg selv. Felles refleksjon i personalgrupper, veiledning og erfaringsdeling bidrar til å holde fokus på læring og ikke bare belastning. Når flere deler samme forståelse, blir tiltak mer stabile og forutsigbare for barna.
For mange gir det stor effekt å kombinere praktisk erfaring med strukturert opplæring. Nettbaserte kurs og veiledningstilbud gjør det enklere å bygge opp kunnskap over tid, samtidig som en kan bruke det direkte i arbeidshverdagen.
For lesere som ønsker mer fordypning i problematferd, sosialpedagogikk og praktisk bruk av problemløsende tilnærminger i møte med barn og unge, kan faglige kurs og veiledning fra Kompetansesenter og bedriftshjelp as være et nyttig sted å starte. Her tilbys fleksible opplæringsløp som styrker både forståelse, trygghet og handlingskompetanse i møte med krevende situasjoner.