Helsefagarbeider en trygg og viktig jobb for framtiden

En helsefagarbeider jobber tett på mennesker som trenger hjelp i hverdagen. Yrket kombinerer praktisk omsorg med faglig kunnskap og ansvar. Mange velger denne utdanningen fordi de ønsker en meningsfull jobb, gode jobbmuligheter og en tydelig vei til fagbrev, enten som voksen eller gjennom vanlig videregående opplæring.

En helsefagarbeider gir både praktisk hjelp og grunnleggende helsehjelp. Arbeidshverdagen kan innebære alt fra personlig stell, medisinutdeling og observasjon av helsetilstand, til samtaler, samarbeid med pårørende og tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell. Rollen er sentral i helse- og omsorgstjenestene i Norge, og behovet for flere faglærte øker i hele landet.

Hvem passer til denne utdanningen, hva lærer man, og hvilke muligheter finnes for voksne som vil ta fagbrev? Nedenfor finner du en enkel og konkret gjennomgang.

Arbeidshverdagen som helsefagarbeider

En helsefagarbeider jobber ofte med eldre, personer med funksjonsnedsettelser, kronisk syke eller mennesker som trenger midlertidig støtte etter skade eller sykdom. Arbeidsplassen kan være:

– sykehjem og omsorgsboliger
– hjemmetjeneste
– sykehusavdelinger
– boliger for mennesker med funksjonsnedsettelser
– rehabiliterings- og habiliteringstjenester

I løpet av en arbeidsdag vil en helsefagarbeider typisk:

– hjelpe brukere med personlig hygiene, påkledning og måltider
– observere endringer i helsetilstand og rapportere videre
– gi grunnleggende sykepleieferdigheter etter rutiner og prosedyrer
– bidra til fysisk aktivitet, mestring og trivsel
– føre enkel dokumentasjon og journalnotater

Yrket krever trygghet i møte med mennesker, evne til å samarbeide og en vilje til å ta ansvar. Mange opplever at relasjonen til brukerne blir det viktigste. Små øyeblikk, som et smil, en god samtale eller å se at noen mestrer mer enn før, gir ofte sterk motivasjon i jobben.

Faglig kunnskap er også avgjørende. En helsefagarbeider må forstå kropp, sykdom, hygiene, smittevern, ernæring, kommunikasjon og etikk. Denne kombinasjonen av praktiske ferdigheter og teoretisk kunnskap gjør fagbrevet verdifullt både for arbeidsgiver og for den som tar utdanningen.

Utdanning, fagbrev og veier inn i yrket

Utdanningen til helsefagarbeider kan tas på flere måter. De vanligste er:

– gjennom videregående skole (vg1 helse- og oppvekstfag, vg2 helsearbeiderfag + læretid)
– som voksenopplæring eller nettbasert opplæring
– som praksiskandidat med lang erfaring fra helse- og omsorgssektoren

For voksne er praksiskandidatordningen og nettbaserte kurs ofte mest aktuelt. Mange har allerede flere års erfaring som pleiemedarbeider eller assistent, men mangler formell kompetanse. Da kan løsningen være:

1. ta teorien for vg1 og vg2 som kurs eller selvstudium
2. gå opp til teoretisk privatisteksamen i programfagene
3. dokumentere praksis (vanligvis fem år relevant arbeid)
4. melde seg opp til praktisk fagprøve via fylkeskommunen

Teoridelen dekker sentrale tema som:

– helsefremmende og forebyggende arbeid
– grunnleggende sykepleieferdigheter og observasjoner
– kommunikasjon, samhandling og relasjonsbygging
– yrkesetikk, brukermedvirkning og taushetsplikt
– arbeidsliv, regelverk og kvalitet i tjenestene

Mange voksne ønsker fleksibilitet. Nettbaserte kurs med digitalt klasserom gjør det mulig å kombinere jobb, familieliv og utdanning. Fast undervisningstid på kvelder, kombinert med opptak, fagressurser og pedagogiske opplegg, gir en struktur som ofte øker sjansen for å fullføre.

Teorieksamen gjennomføres som privatisteksamen i fylket der kandidaten bor. Den må bestås før oppmelding til fagprøve. Fagprøven består av planlegging, gjennomføring, egenvurdering og dokumentasjon av faglig arbeid. Målet er å vise at kandidaten kan jobbe selvstendig og forsvarlig som helsefagarbeider.

Jobbmuligheter, videre utvikling og støtteordninger

Behovet for helsefagarbeidere er stort og stabilt. Kommunale omsorgstjenester, sykehjem og hjemmetjenester melder om utfordringer med rekruttering i store deler av landet. Det gir gode jobbmuligheter for dem som tar fagbrev.

Med fagbrev kan man:

– få fast stilling der man tidligere har jobbet som ufaglært
– søke nye jobber i andre deler av helse- og omsorgstjenesten
– forhandle om lønn og stillingsprosent med formell kompetanse i ryggen

Mange bruker fagbrevet som et steg videre. Noen går senere videre til fagskoleutdanning innen for eksempel demensomsorg, kreftomsorg eller psykisk helse. Andre søker videre utdanning som sykepleier eller vernepleier, ofte med erfaringen fra helsefagarbeiderrollen som et viktig fundament.

For mange voksne er økonomi en viktig del av beslutningen. Flere kurs og utdanninger for helsefagarbeidere er godkjent for lån og stipend i Lånekassen. I tillegg har en del fagforeninger egne stipendordninger. Voksne med relevant arbeidserfaring kan på den måten redusere egenbetaling og samtidig studere ved siden av jobb.

Når man vurderer kurs og opplæring, kan det lønne seg å se etter:

– tydelig kobling til læreplan og kompetansemål
– forberedelse til både teorieksamen og fagprøve
– pedagogisk opplegg tilpasset voksne
– fleksibilitet og god tilgang til nettressurser
– mulighet for veiledning og spørsmål underveis

For personer som ønsker en strukturert og faglig solid vei mot fagbrev som helsefagarbeider, kan et kursopplegg som kombinerer digitalt klasserom og nettressurser være en effektiv løsning. Her tilbyr Kompetansesenter og Bedriftshjelp opplæring spesielt tilpasset voksne og praksiskandidater som vil ta fagbrev som helsefagarbeider.

For mer informasjon om slike kurs og muligheter, kan leseren undersøke tilbudene til kompetansesenter-bedriftshjelp.com.